NY BLOGG!!

Har valgt å hive meg på blogge-bølgen nok en gang, men denne gangen med ny adresse:

www.mag.blogg.no

GRATIS KLÆR

Vil bare meddele at dersom du ønsker GRATIS KLÆR fra to av de populære butikkene som Gina Tricot og Hennes&Maurits så må du besøke denne linken her!!:

http://www.gratisklader.se/Register.asp?r=64499

Da får du gavekort nesten med en gang!

Trenger jeg å si mer? haha :)

WARNING!!! LANGT BLOKKINNLEGG!!!

Torsdag
Klokken er 01.00 om natten, og jeg kjenner hvordan flyet jeg sitter i begynner å bevege seg. "Herlig!", tenker jeg. Sitter på bakerst i flyet, rad 20. Her har jeg fått hele tre seter for meg selv, dvs hele raden! Jeg følger som vanlig flyvertinnenes "What-if"(en ulykke skjer)-instrukser, og blir ikke særlig overrasket over at oksygenmaskene fremdeles er over hodet og redningsvesten befinner seg under setet. Jeg lener meg tilbake i setet, og kikker ut av vinduet. Sukk* Bergen er så flott! Her ovenfra ligner det en større utgave aav pepperkakebyen (nam.. pepperkaker je..). Jeg kjenner meg egentlig ganske trøtt og sliten. Flyet som egentlig skulle gå 22.30 ble en litt "delayet" og forlot istedetfor Flesland kl. 01.00. Etter å ha sittet på nøyaktig samme stol ved nøyaktig samme bord var det godt med litt "privatliv" etter at tre unger på bordet ved siden av hadde sittet og glanet (veldig) åpenlyst på meg i 3 timer. Det var en smule ubehagelig, for å si det sånn: De snudde seg ikke akkurat vekk da jeg så åpenlyst tilbake og smilte litt, for så å snu meg igjen (neeeeidaa...!). Jeg undret meg litt på hva de så på, om det var min "good-looking/smelling" pizza som lå og fristet rett foran nesen på meg, eller om det var skjorten som jeg gikk med, som kunne minne en smule om et kjøkkenforkle (haha!). Ja.. den seteraden passet utrolig godt akkurat nå..

Før jeg visste ordet av det (sovnet;) sa min kjære flykaptein at vi skulle ankomme Drontheim (ja.. det var tysk) innen fem minutter, og jeg kikket ned på en ny pepperkakeby, ikke like fin som Bergen vel og merke. Klokken var 02.30, jeg var ikke akkurat lys våken. Etter å ha hentet bagasjen, og slept den med meg til flyplassens utgang stod heldigvis en flybuss rett foran meg da jeg så opp. Jeg fant meg en bahegelig plass, og lukket øynene mens jeg prøvde å "tune" inn min fancy mobilradio på min faste kanal, men endte opp med en behagelig-speaking trønderstemme istedetfor... Jaddaaa!:)

Gikk av på endestoppet, host* Lerkendal, og fant en hyggelig taxisjåfør som stod der og ventet. Ettersom han ikke var særlig snakkesalig, og jeg ikke kan fordra pinlig stillhet pratet jeg ganske sammenhengende de 15 minuttene det tok å komme seg til huset der min kjære søster bor. Jeg kom meg ut med tingene mine og sjåføren sa en setning med "schjøe" så jeg måtte dra på smilebåndet mens jeg ringte til Stine kl.03.30, og sa "jeg står utenfor huset ditt" (ja, hehe, jeg hadde også blitt redd hvis noen hadde sagt det til meg:P)
Et lite bustetroll stod i døren og hjalp meg inn med bagasjen. Det var utrolig kjekt å se henne igjen, og etter litt klemmings la vi oss for å klare å fungere sånn noenlunde dagen etterpå (vi skulle opp 06.30).



Fredag
Min kjære søster skal bli bio-ingeniør, så det sier seg selv at hun er flink:) Mens hun hadde timer dagen derpå, satt jeg på en av NTNUs mange student-lesesal, lekte student og skrev norsk-framføring;) Etter et par timer tok vi oss en god kaffe mocca på stam-kafeen hennes, før vi dro mot Trondheim-city. Der "lunsjet" vi på godt brød (Mmm!!) før vi shoppet litt, og deretter gikk hjem (var litt trøtt..hehe). Hjemme gikk det i taco,brownies og is + film "Cyote Ugly"<- kan absolutt anbefales! Vi la oss ikke sent.


Nei.. Jeg liker ikke å stå opp;)


Bestilte billetter på kinoen til "Lønsj"


Kremt*.. hehe, ble jo en del bilder sammen med "The Simpsons", mens vi ventet;)


I stuen i leiligheten!


Kan ikke akkurar si at jeg merket noe til den "fattige" student-tilværelsen mens jeg bodde hos de tre studentene altså! Leiligheten var gigasvær(!) og det sier vel sitt når et biljardbord står fint plassert midt i stuen?..


Fredagen jaa...var trøtt, godt å være hjemme (og spise masse;)

Lørdag
Deilig med lørdag! Vi sov lenge og spiste engelsk frokost (haha, bønner og egg? ja-takk!). Etter dette dro vi til byen igjen og det ble litt butikk-kikking ja:) koos*. En venninne av stine jobbet på Trondheims "Vitensenter" så der fikk vi gratis inngang, og GJETT om det var bedre enn det i Bergen da! hehe.. Var der en stund, og fikk prøve en vektløshets-sak, som vel var det gøyeste:) brukte en del tid der for å si det sånn;) Etter dette var det spisings igjen, denne gangen på en koselig studentkafe eller noe:) nachos, ja.. det er godt det! SÅ bar det rett på kino:D Var veldig positivt overrasket til de nærmere like "stressless-stolene" som det var mange av rad-på-rad i kinoen. UTROLIG behagelig, gikk til og med an å legge de bak! Mmm:) Vi så en norsk film: "Lønsj" med de fleste berømte skuespillerne vi har i Norge, hehe, nå kan jeg ikke så mange av navnene da, men av fjes var ihvertfall Pia Tjelta, Aksel Hennie, og Ane Dahl Torp (++). Det er den (virkelig) snåleste filmen jeg har sett i hele mitt liv(!), tror jeg! ved siden av "Stepford Wives" selvfølgelig;) og tror ikke særlig mange skjønte NOENTING da den plutselig var ferdig(vips!). Det sier vel sitt når en måke dreper/spiser en baby..? Anbefaling? SPAR pengene:P --> men altså, det å se Aksel Hennie spille homofil var nesten verdt de 80 kronene altså!HAHA! Next stop: Sushi-restaurant! Det gjør vi alltid når vi møtes, og det smakte godt (som vanlig:) . Videre bar det hjemover igjen, til is og kos, og vi la oss etter å ha sett "Dirty Dancing 2"("I'ts bloody amaaazing!!;)

(litt randome rekkefølge her;)

På vei til kafe:)


På "Vitensenteret", der prøvde vi et hjul som gjorde at vi liksom var i "vektløs tilstand":) artig*

Hehe, var en del sånn "hjernetrim" underveis, skal ikke akkurat si at jeg var best på det:P Stine derimot;)

Søndag
Våknet av vekkerklokken. ÆSJ! .. Stine hadde laget frokos idag igjen:) nam. Vi spiste og pakket, så var det mot bussen. Denne gangen: flybussen. Det var trist å dra ned igjen, langhelgen har vært så BRA! Neste år skal hun studere i Køben.. Da blir det hvertfall besøk!:) Satt bak Tor Endresen (og hans crew, hehe) på flyet og nappet et hårstrå ut av hodet hans som jeg gjemte i en gjennomsiktig plastpose (NEI!!! det gjorde jeg ikke!hahah!). Humøret er på topp (en smule trøtt) etter en pakke "Opera Mints" og nå starter lekse-maraton! grr.. ÆSJ! gikk glipp av treningskampen mot Fana..:( håper vi vant:)


(bilde fra hytten, i julen)

Alt i alt folkens: Bra helg!!! Hvordan har så, din helg vært??:)

Skype - connecting people!

Jeg er DAUtrøtt! Klokken er halv tre.
Jeg snakket med Ane i 2 timer:) smiil*
(og med Adeli, Nautvik og Hanne:)
Mobilen min er død. Tror jeg da.
Det er trist i grunn. Jeg kan sende meldinger, men ikke få. Hva er gleden da, hæ?
Nå er jeg "stuck" med den gamle Nokiaen på 15 cm. wohoo! party!*
Jeg har ødelagt hele musematten ved å tegne på den med sprittusj, kremt*
Sene nattestider påvirker min kreative sans!
dvs: jeg har tegnet piler gjennom hodene på de folkene som faktisk ER på musematten...
Høhø* pappa blir ikke blid;)
Jeg må gå på badet! Før jeg dør!
God natt alle folk!



(Off! Hva kan man si? hæ?..hehe:)

Hva skjer? Hvorfor er du lei deg?..

En tåre triller nedover kinnet mitt..deretter kommer det flere... Jeg visste at det var noe jeg ikke hadde fått vite. Skjønte det på forhånd. At det var noe usagt. Noe som gjorde at ting ikke var som før. Det var uvant. Visste ikke hva jeg skulle si. Bare gråt. Glad for at det endelig ble sagt. Glad for at det ble sagt til meg. Skjønte plutselig alt. Det var så masse. Det kom så plutselig. Hadde hopet seg opp. Visste det var noe gale. Tenk at det hadde vært der hele tiden.. rett foran fjeset mitt.

Tenk at jeg ikke skjønte noe før nå. Pusten blir tung igjen. Kjenner jeg leter etter de riktige ordene. Må jo si noe, men hva kan jeg si? Kan ikke gjøre noe. Er ikke mitt problem på en måte. Må bare vise at jeg er der. At jeg gjerne lytter. Men er det nok?

Det er alvorlig. Verre enn jeg trodde. Mye verre. Noen ganger har jeg tenkt tanken, men aldri turt å si noe. Trodde det var normalt. Vet hva jeg skal se etter nå. Når jeg skal bli bekymret. Det er utrolig, at det var rett foran meg. At jeg ikke skjønte det. Hvordan blir det framover? Hvordan kan jeg hjelpe? Det er så mange spørsmål. Så mye vondt som har skjedd. Ikke meg det gjelder. Men jeg må være der. Dette tok jeg tungt. Ville ikke gå. Det var ikke nok tid. Ønsket å hjelpe.. Men hvordan?

Kjenner likevel en lettelse. Det er sagt. Slipper å lure mer på hvorfor ting har vært som det har vært. Hvorfor noe er borte. Slipper å lure lenger. Vet det nå. Vet alt. Er glad for det. For at det ble sagt til meg. Vet at dette bare er starten. Gruer meg til reisen. Hvordan kan jeg støtte?

Tårene er vekke nå. Tankene er der. Det er vondt. Skulle ønske det skjedde meg istedetfor.
DU betyr så mye for meg. Skulle ønske jeg kunne gjøre alt godt igjen...

Vonde ting har skjedd flere som betyr mye for meg den siste tiden. Det er hardt. Å ikke kunne si noe til andre. Det er hardt å la vær å tenke for mye på det. Håper jeg kan hjelpe. At du vet at du kan komme. Når som helst. Hvor som helst.
Vet at kanskje noen er redde for å stille spørsmål. For å stille de riktige spørsmålene. Spørsmål som ikke sårer, men som krever et svar uten at den du bryr deg om blir irritert. Det er ikke lett. Men gjør det. De skjønner det. At du bryr deg.

Å VÆRE STERK

Å være sterk er ikke å løpe raskest,
å hoppe lengst eller løfte tyngst.

Å være sterk er ikke å vinne,
alltid å ha rett eller å vite best.

Å være sterk er å se lyset når det er som mørkest,
sloss for noe man tror på,
selv om man ikke har krefter igjen;
se sannheten i øynene
selv om den er hard.

Skrevet av Bjørn-Ove(?)

Bikbok

Mange tenker kanskje, at det å være ekspiditør i butikk er en kjedelig jobb der man liksom må rydde hele tiden og at alt bare er dumt, og i tillegg har mange butikkhjelper fått stempel som dumme, hehe...
Jeg tenkte å motbevise den teorien nå:)
Jeg startet i Bikbok da jeg akkurat hadde fylt 16 år, altså for snart to år siden. Det var drømmejobben, og jeg kunne ikke fått noe bedre "første-jobb". Da jeg startet var det hardt, jeg måtte lære om klærne, hvordan jeg skulle behandle kundene og jeg ble lært opp til å bli en selger som faktisk den dag idag elsker jobben! Det har vært mange oppturer og få nedturer..
Det beste med hele jobben, er den kontakten en får med de som kommer opp i butikken. Det å snakke med kundene, fortelle om klærne og i det hele tatt være til hjelp, er kjempe gøy! Og når jeg har fått positive tilbakemeldinger er det det som har holdt meg oppe, og det som har gjort jobben gøy.
Jeg jobber med 9 fantastiske jenter, i alt er vi jo flere, ettersom Hordaland inneholder 9 butikker tilsammen, sikkert rundt 100 fantastiske jenter! Og ikke nok med at de er vakre, men alle er skikkelig smarte å (haha, føler meg litt teit her nå, men..). Bare på jobben min har vi jenter som studerer både juss, kirurgi, markedsøkonomi, sykepleie, språk (++)! Og jeg vet at hver og en kommer til å gjøre det bra uansett hva de velger å gjøre videre!
I tillegg er jobben utroolig givende, og jeg har spesielt to tilfeller som jeg har/vil ta med meg videre. Det er spesielt når en får hjelpe barn/ungdom som er sykisk utviklingshemmet, for de gir så utrolig mye tilbake! Den første uken jeg jobbet i Bikbok, husker jeg at jeg hjalp tre funksjonshemmede med å finne bukser, og det var så kjekt! Ikke nok med at de gikk kjempeblide ut av butikken, men jeg kunne se at foreldrene var takknemlig også, og det betydde veldig mye, spesielt siden jeg akkurat hadde begynt i jobben.
I går skjedde det igjen. En jente i 16-årsalderen kom inn i butikken sammen med sin mor. Jeg hjalp de å finne klær. Hun endte opp med en rosa collage-genser med glitter i og var nydelig i den. I tillegg fant også moren et par hansker som var helt passe til genseren! Underveis kommenterte jenten mye av det jeg gjorde, og jeg fikk kommentarer som:
"Jaaa!!! Den var fin!!!"
"Hvorfor ler du så mye?"(det vet jo de som kjenner meg at jeg kanskje gjør en del, da men.. ;)
og mye mer...
Etter at jeg hadde hjulpet dem hele tiden, og snudde ryggen til for å se etter noe på lageret hører jeg jenten si at:
"Hun jenten var grei og flink å hjelpe, disse klærne var fine". Da kjente jeg en utrolig god følelse inni meg. Denne dagen trengte jeg! Det å kunne gå hjem fra jobb og vite at ihvertfall en satt pris på deg er utrolig viktig! Og det er noe jeg alltid kommer til å ta med meg.
Og alle folk enten de har donws, er utviklingshemmet, eller ganske enkelt, helt "normale" (hva nå enn som er definisjonen på det) er fantastiske. Og disse to episodene som jeg har tatt vare på vil jeg alltid ta med meg, for noen kunder er rett og slett fantastiske, og ikke minst skjønne og brutalt ærlige personer.
Jeg ELSKER jobben min, og ikke minst: De jeg jobber med. Spesielt også hun som jeg jobbet sammen med igår. Det var utrolig koselig! Og en god følelse å sovne inn til når en kommer sliten hjem og legger seg etter en travel fredagskveld. Trist å slutte på jobben nå, men godt å slutte mens alt er på topp! Ha en fantastisk helg, og speaking of helg, GRATULERER med dagen til Helge som er 18 år idag!
Jeg må løpe, jeg skal på jobb:D